I kapellet

Vi hørte Einar Iversen, eller Pastoren som de fleste kjenner ham som, spille en utvidet versjon av Surfriding, som mange vil kjenne igjen fra filmen Line. Pastoren er en pianist som Axel satte stor pris på og som bl.a. besøkte ham og spilte i Ålefjær ved flere anledninger.

Vi er samlet her i dag for å hedre Axels minne. Et helt usedvanlig menneske har firt sine seil. En intenst søkende, livsbejaende og klok ung mann avsluttet sitt liv med et langt sykeleie. En lenge pint, hardt prøvet og syk kropp har nå sluppet taket slik at sjelen kunne slippe fri.

Men siste fase av dette fabelaktige livet var langt fra tom og meningsløs. Han klarte gjennom sin styrke og kampvilje, og ved hjelp av gode hjelpere og ikke minst hans trofaste og kjære kone Pratibha, å la de siste årene bli blant de mest produktive i hans liv. Han var skapende helt til det siste.

Men nå har Axel, som har betydd så mye for så mange av oss, lagt ut på den lange reisen. Han er allikevel med oss; i oss og rundt oss. Slik han hele sitt liv var brennende tilstede, lever han videre i oss gjennom alle sterke minner og ikke minst hans rike forfatterskap som vil fortsette å opplyse generasjon etter generasjon. Vi som er samlet her i dag har kjent Axel i forskjellige faser av livet og forfatterskapet, og sett forskjellige sider av hans personlighet.

Axel var et menneske vi ble sterkt knyttet til og glad i. Veldig glad i. Noen av oss ble ikke kjent med ham før han strandet i Ålefjær og sykdommen hadde grepet taket.

Jeg er evig takknemlig for alt vi delte av humor, slit og magiske øyeblikk.